Hverdag

Den siste dagen av sommerferien

13. august 2017

Kjenner at jeg er veldig glad for at vi rakk å komme i hus før hverdagen innhentet oss. I går lagde jeg album av alle polaroid-bildene som ble tatt i bryllupet, og i dag har jeg sett over læreplaner og forberedt meg på nytt skoleår. Gleder meg til å komme i gang igjen, er så mye fint rundt neste sving.

Ser fram til å kunne invitere folk hit på mat & kos, nå når vi endelig har et stort spisebord som det går an å samle folk rundt – det merker jeg at jeg har savnet. Bordet er allerede innviet med familie på pizzaslaberas en kveld i forrige uke, men det skal likevel ikke bli lenge til neste gang.

Andre ting:
Bli kjent med nye kolleger og elever, bo oss inn på nytt (gammelnytt) sted, kanskje hive meg med på ei håndballtrening eller to, få tilbake bryllupsbildene fra fotografen, samt dykke ned i det skriveprosjektet jeg la på vent mens hjernen hadde ferie med fokus på flytting og bryllup. Sauesanking og fjellturer står også høgt oppe på lista, håper vi får en fin og lang høst i år!

 

Bryllup

Mann og kone

6. august 2017

Foto: Eirin Østgårdsgjelten Sørum

  1. Våknet om morgenen av at mamma og Ingvill banket på vinduet i hytta der jeg sov. Ingvill tok et bilde av meg i dét jeg stakk ansiktet ut.  På mobilen hadde jeg fått melding av P. der det sto at han gledet seg. Det hadde regnet så mye dagene i forvegen, tidligere i uka meldte yr og storm ekstremnedbør til bryllupsdagen, men denne morgenen tittet sola fram fra en blå himmel og det klang i bjeller fra sauene som beitet rundt fjellhotellet.
  2. Spiste frokost oppe på fjellhotellet sammen med Ingvill og mamma, men klarte ikke å få ned så mye. Rart følelse at dagen vi har ventet på så lenge plutselig er her, og jeg prøvde å fange alle inntrykkene og holde dem fast. Noen minutter etter at jeg kom ned i hytta igjen, kjørte bilen med Viviann (venninne + frisør) og Marte (forlover sammen med Ingvill) inn på gårdsplassen, og jeg sto i dørgløtten og tok i mot dem med et stort smil.
  3. Lillebroren min hentet meg og forloverne mine for å kjøre oss fra Aunegrenda til Hessdalen kirke. Vi måtte stoppe noen minutter utenfor samfunnshuset fordi vi var litt tidlig ute, og det at det et steinkast unna satt mange folk i kirka og bare ventet på at vi skulle komme, var både fint og skummelt. Vi var nervøse og lo av alt, mange dårlige vitser ble fortalt.
  4. Pappa og onkel sto og ventet på trappa da vi ankom kirka, og jeg måtte felle noen tårer. Ganske mange. Lillebroren min åpnet døra for meg, pappa kom ned og møtte meg. Det lå en sånn eim av høytid i lufta som det var umulig å ikke trekke inn. Et sted der inne sto Per-Erik og venta på meg.
  5. Da dørene gikk opp, gråt jeg ikke lenger fordi den ene brudesvennen hadde begynt å leke med en stol-tralle som sto i gangen rett før, og klokkene begynte å ringe og jeg ble redd vi ikke skulle rekke å stille oss opp i tide. Men, det rakk vi, og så åpnet dørene seg og jeg så P. langt der framme og han gråt.
  6. Da presten sa at dersom det var noen sarte sjeler til stede, så måtte de se bort, for nå kunne det hende de fikk servert et kyss, ble vi overraska begge to, for det hadde vi ikke tenkt på.
  7. Fotograferinga i et skogholt ved siden av Bjørgbakken var spesielt fin, fordi vi fikk en pustepause begge to, forloverne kom med vann, energibarer og banan, fotografen løp rundt med kvister i hår og strømpebukse og hun fant en spesiell spot like ved siden av stien der lyset brøt seg fram mellom grenene på helt de rette stedene.
  8. Under middagen måtte vi opp på stolene og kysse flere ganger, og en gang trakk P. meg så hardt mot seg at vi mistet balansen og holdt på å falle ned begge to.
  9. Alle de fine talene. Dette punktet blir langt.
    Pappa var først ut, og sa fine ting om tilfeldigheter i livet og skrøt av Per-Erik som svigersønn. Ann Iren nevnte de som ikke var med oss. Per-Erik satte meg ut med komplimenter og fikk alle til å le av historier om hvordan pappa og onkel reagerte på forlovelsen. Det var første gang han holdt en tale og han snakket så uanstrengt og naturlig at jeg ble helt skjelven med tanke på at det snart var min tur. Men talen min gikk fint den også, jeg fortalte historier om morsomme ting Per-Erik har gjort og om alle de tingene som gjør at jeg noen ganger betviler at vi er voksne på ordentlig. Onkel Even holdt takk for maten -talen, og bordet vårt ristet fordi P. og faren hans lo så mye av vitsene hans. I låven viste Per-Eriks forlover Kris den morsomste videoen, som jeg gleder meg til å se om igjen, Marte sa noen ord som rørte meg veldig og fikk meg til å bli stolt av at hun ville være forloveren min, og Hilde Marie fikk alle til å le ved å vise barndomsbilder av henne og P. Spesielt morsomt synes jeg det var at hun sa at Per-Erik liker å si drøye ting til meg og HM for å sjekke ut hvordan vi reagerer, og jeg så bort på noen av vennene mine og så at de lo litt ekstra – fordi de gjør akkurat det samme. Per-Eriks onkel Geir og venn Håkon holdt begge taler som vi satte stor pris på, pluss at venninna hans Kristine hadde laget bildefilm til han som var veldig fin.Ingvill holdt kveldens siste tale, men den ble jeg helt sjokkert over, for ikke bare var hun flink til å snakke, men hun hadde laget en film til oss hvor folk kom med tips og hilsener til oss. Det var en lærer fra videregående, besteforeldrene hans, noen kolleger fra en tidligere sommerjobb jeg hadde osv. – ble helt satt ut og rørt av å tenke på hvor mye tid hun har brukt på det.
    Og så! så ble det sagt at noen skulle opp og synge, og jeg ble nervøs for tenk om det var noe lureri, og det var meg? Men så gikk vennene mine opp – de hadde skrevet en sang til meg! og framførte den sammen. Enda et sjokk, og enda flere tårer – Per-Eriks søskenbarn Endre var snill å sende meg en pakke med kleenex.
  10. Jeg hadde ikke sett blomstene på bordene før jeg kom inn på låven, og de var akkurat slik jeg ville. Lokalet var pyntet med blå duker, messinglysestaker og blanke te-lysholdere sammen med norgesglass med blomsterbukettene i på bordene, bilder av tidligere brudepar i familiene våre sammen med lys og biter av grantre-greiner langs veggene, lapper med dikt plassert tilfeldig her og der, trestubber med lys på, lyslenker og på kortveggen en stor, grønn krans sammen med navnene våre skrevet med sølvfargede ballonger og hvite, enorme ballonger på sidene.
  11. Bryllupskaka var så god. Da vi skulle skjære av en bit og smake samtidig ble jeg overrasket over hvor god den var, jeg hadde en forventning om at bryllupskaker først og fremst skulle se fine ut, at smaken ikke var en så stor prioritet. Dessverre fikk jeg bare smakt én bit, for tida fløy avgårde og tankene mine var helt andre steder, men kanskje bestiller jeg en liten kake med samme smak på bryllupsdagen vår om ett år.
  12. Jeg kastet buketten, sto med ryggen til oppe ved galleriet. Der satt bandet og ventet på å gå på, og var i storhumør. Og Per-Erik kom opp han også. Det første forsøket gikk ikke så bra, da jeg kastet blomstrene rett opp i taket og de holdt på å treffe meg på vei ned, men det var bare gøy, og etterpå fikk jeg det til – Marion fanget den.
  13. Da sola gikk ned, tok vi litt flere bilder på et jorde rett ved låven. Jeg tok på meg den myke genseren mamma hadde strikka, og vi fikk endelig tid til å hviske litt sammen om alt vi hadde opplevd.
  14. Vi hadde gruet oss så til brudevalsen på forhånd, og utenom et par trinn i hytta kvelden før da P kjørte meg opp for å sove der, hadde vi nesten ikke øvd. Men det gikk bra og jeg kjente meg ikke nervøs i det hele tatt da vi sto der.
  15. Nattmaten var kjempegod, en slags gryterett sammen med tyttebærkrem. Jeg sank ned på en stol bakerst i lokalet og så på de som danset, de som var inntullet i pledd og de som satt ved bordene og pratet. Gjengen som hadde stått ute på trappa og røkt sigarer var på vei inn igjen, jeg fikk snakket litt med folk jeg enda ikke hadde rukket å snakke med, P. kom og satte seg ned på stolen ved siden av, og vi var så glade og fornøyde – nå var dagen snart over, alt hadde gått langt over alle forventinger, og det var ingenting vi ville gjort annerledes.
  16. Vi var de siste som gikk, låste døra og ruslet opp på hytta og da vi vred om nøkkelen føltes det som det var et par sekunder siden morgenen da jeg våkna til sol når jeg forventet regn.
Tanker

Flytte hjem?

18. juli 2017

Jeg visste bestandig at jeg en dag skulle vende tilbake hit, til fjellene, folkene, skog og kratt, myr og mose. Når jeg gikk etter asfalterte bygater og kjente hastige mennesker, travle busser, blinkende trafikklys, reklameplakater og slektstreff av duer på hvert et hjørne drive pulsen min opp, var jeg likevel rolig fordi alt var så midlertidig. Dette er ikke livet mitt. Eller jo, men ikke det egentlige. Jeg visste at et sted, på andre siden av et antall svinger, vegkryss og høydemeter, lå hjemmet mitt, og det var et fast sted som ikke lot seg påvirke av hvor jeg bodde. Jeg visste at jeg en gang skulle flytte fra byen, dra tilbake.
Men at det skulle skje allerede nå, var litt uventet.

En dag lå det et brev og ventet på meg på skjenken i gangen da jeg kom hjem fra jobb.
Det var en fredag.
I sekken hadde jeg en matpakke som ikke var spist, noen bøker med lekser som skulle ses over og ei liste med ting jeg skulle gjøre den helga. Jeg lot alt ligge og satte meg ned på kanten av sofaen, leste de svarte bokstavene en gang til, for sikkerhets skyld. Det sto at jeg hadde fått jobb? Men jeg kunne ikke takke ja til den, samboeren min hadde jo jobben sin her i byen? Vi hadde jo bare bodd to år i leiligheten vi hadde kjøpt oss?

Så gikk det noen uker, og plutselig hadde en jobb P hadde ønsket seg og sett fram til å søke på om noen år, blitt ledig og han hadde vært på jobbintervju. Vips så satt vi der med et valg i fanget som egentlig ikke var et ordentlig valg. For sa han nei nå, ville sjansen kanskje aldri komme igjen, og en dag skulle vi jo hjem uansett. Vi var bare ikke forberedt på at den dagen skulle være i dag. Vips så måtte leiligheten selges eller leies ut. Vips så måtte vi pakke alt i esker, finne et nytt sted å bo.

Jeg håper at det vi flytter tilbake til, er dette:
bedre tid, roligere tempo, friskere luft i lungene, mindre planlegging, pakking og stress, mer familie og venner, mer grønnfarge rundt oss, færre kvm asfalt i bytte mot flere enger.

Hvordan det blir, gjenstår å se, og alle tanker rundt hvor vi skal bo og hvordan vi skal innrede har jeg lagt i en skuff som jeg ikke skal trekke fram før etter bryllupet.

Men okei da, noen ganger trekker jeg den forsiktig opp, og på innsiden skimtes bildet av et lite, hvitt hus, en liten benk med et saueskinn på kjøkkenet, en link til ellos home og meg på sykkel nedover mot jobb med blafrende hår som stikker ut fra under hjelmen.

Kanskje blir det ikke helt slik som innholdet i skuffen. Jeg kommer nok til å bli fornøyd uansett, så lenge min verden blir rammet inn av Holtåls-fjell. Men først skal jeg si ja og bli kone.

Hverdag

min sommer er lastet med

12. juli 2017

 

telefoner
notater
to do-lister
regn
vafler
is med mangosmak
legge ting i kasser
merke kasser
bære kasser
nye klær
løping
små kreative prosjekter
venting og forventning

Bryllup

Bride to be

25. mai 2017

 

I helga ble jeg overrasket av disse fine jentene. Jeg og Per-Erik var først på Plantasjen og handlet inn litt jord og uteblomster, før vi skulle videre og spise på en ny café som Per-Erik hadde fått anbefalt av ei på jobben. Trodde jeg. Hadde faktisk nesten ikke tenkt på utdrikningslaget mitt, og siden hodet mitt for tiden er helt overload av jobb, flytting, leilighetssalg, borddekorasjoner og brudevals, fanget jeg ikke opp et eneste tegn på at denne lørdagen skulle bli annerledes enn hva jeg hadde planlagt. Da Per-Erik svingte «feil» på Lade, og vi plutselig sto foran en gressplen med en jenteflokk, forsto jeg derfor ingenting. Jeg trodde det var et håndballag eller noe sånt, og synes det var så flaut at PE parkerte like foran, at jeg prøvde å unngå å se på dem. Da jeg skjønte det ble jeg SÅ flau! Og veldig, veldig glad, selvfølgelig.

I løpet av dagen spilte vi sumo-rugby og fotball i et mørkt rom med en alt for stor og uforutsigbar ball, kastet øks, spiste på San Sebstian, hadde fotoshoot på Gamle Bybro og koste oss på i sola på uteserveringen ved Café Løkka. Jeg fikk flere rebuser jeg måtte løse underveis, fikk dele ut bånd med ulike titler til alle jentene som var med, løste en bryllups-quiz, måtte spørre forbipasserende om råd til et godt ekteskap, og fikk utdelt en handleliste med ting jeg skulle kjøpe – men alt måtte stjeles fra andres handlekurver. I tillegg hadde alle jentene med seg en gave hver som jeg fikk utdelt gjennom hele dagen, men jeg fikk ikke vite hvem det var fra. Hver gave representerte et minne jeg har med hver av jentene, og jeg måtte gjette hvem avsenderen var ved å prøve å huske minnet.

Dagen avsluttet vi i leiligheten, som var pyntet med vimpler, ballonger og gamle Facebook-statuser som Per-Erik har skrevet om meg. Her drakk vi strawberry daiquiri på verandaen, før vi fortsatte inne. Her fikk vi se en film av Per-Erik hvor han ble spurt mange spørsmål om meg/forholdet vårt. Filmen ble satt på pause mellom spørsmål og svar, slik at jeg skulle gjette hva han svarte før vi fikk høre fasiten.

Jeg er så takknemlig for alle som ville komme og feire sammen med meg. Flere hadde dratt langveisfra – Caroline fra Stavanger, Henriette fra Kristiansand og Pia fra Bærum. Marte & Ingvill hadde sammen med de andre lagt ned en så stor innsats for at dagen skulle bli bra, og jeg aner faktisk  ikke hvordan jeg skal klare å gjøre gjengjeld. Tusen, tusen takk!

Hverdag

Lørdagsnostalgi

25. mars 2017

Noen dager flyter ordene ut av fingertuppene mine som om jeg er en tank som aldri kan tømmes, mens andre dager, som denne,  er kroppen min som Dødehavet, det laveste punktet på jorden. Der hvor alt renner inn, men ingenting lekker ut. Men jeg har smurt meg inn med ansiktsmaske, spist boller med syltetøy og vaniljekrem, sett serier, kuret håret og gjort unna litt papirarbeid. Så helga er ikke så verst likevel. Og kanskje, kanskje skal jeg trene, sitter bare her og venter på at lysten skal komme til meg, haha.

ph_pinterest.

Bryllup

Status

19. mars 2017

Det blir mye bryllupssnakk her inne, men akkurat nå er det lite annet som får plass. I dag har jeg prøvd å få gjort litt på et skriveprosjekt jeg holder på med, men hele tiden faller jeg tilbake i den samme bryllupstralten. Etter neste uke skal jeg faktisk ta en aldri så liten pause fra all planlegging, fordi jeg kjenner at jeg  holder på å bli litt lei. Og innimellom har jeg angret meg litt for at vi ikke bare dro til utlandet og giftet oss og holdt en fest hjemme litt etterpå. Men hei, jeg skal ikke klage, jeg elsker jo egentlig å planlegge og gleder meg selvfølgelig veldig mye til 29.juli. Blir bare litt stresset når jeg er innom diverse bryllupsgrupper på FB og ser at noen har det meste klart 1,5 år i forveien… For vår del blir det nok en del å henge fingrene i til sommeren, men det er helt greit og sånn det må bli.

Her kommer en liten liste av hvordan vi ligger an i løypa:

Har fikset:
Kirke
Brudekjole
Sko
Frisør
Vippetime
Forlovere
Gjestelisten
Invitasjoner
Musikk, kirke
Gjestebok
Avtalt med blomsterbutikk
Lokale for middag + fest
Overnatting
Mat
Fotograf

Og så gjenstår alt det andre… sminke, musikk på festen, pynt og dekorasjoner til middagslokale + festlokale, tale, finne toastmaster, smykker, undertøy, transport fra kirka, sted for å fotografere osv.

Det er egentlig alle de små tingene som står igjen, samtidig som det er de som kanskje også tar lengst tid. Hadde jeg valgt å gifte meg dersom jeg hadde visst på forhånd hvor mye jobb det egentlig er? Nja, jeg hadde vel det, men kanskje ventet til neste sommer. Samtidig er det jo litt opp til en selv hva en gjør det til. Flaks at jeg liker å holde på med sånne ting! Må bare ta en liten pause først…

Bryllup Inspirasjon

Marry someone who is a home and an adventure all at once.

25. februar 2017







 

Jeg bader i bryllupsbilder for tiden, både på pinterest, instagram og via diverse bryllupsblogger jeg følger på bloglovin. De aller fineste tar jeg vare på i en egen mappe, slik som alle disse over her.
Alle bildene ligger lagret med kilder her.

Dersom du vil følge en bryllupsblogg eller to selv, ta en titt på disse:

Hampton Road Studios

Junebug Weddings

Hello May

Green Wedding Shoes

100 Layer Cake

 The Pretty Blog

Tekst

Orda

25. februar 2017

Orda som setter seg fast i skjegget.
Som blander seg med spytt og smuler
fra brødet vi spiste i går.
Det er disse orda, disse linjene
jeg vil gi deg.
Kan synge dem til deg,
rappe dem til deg,
skrive dem på veggen din på facebook.
Men helst vil jeg at de skal renne ut av krana når du tapper deg et glass til kveldsmaten.
Helst vil jeg at de skal smyge seg ut av sengetrekket etter at du har lagt deg.
Ta i kring deg, hviske i øret ditt
Alle de tankene jeg tenkte, men ikke fikk sagt.
Alle de orda jeg hørte, men ikke forstod.

Linda Erlien Borren.

 

ph_pinterest

Hverdag

Siste rest av vinterferien

25. februar 2017

Jeg har hatt fri denne uka, og selv om jeg ikke har fått skrevet så mange ord som jeg hadde tenkt eller lest så mange bøker som jeg hadde ønsket, har jeg hatt noen veldig fine dager. Jeg har vært på Rørosmartnan, gått noen turer på ski og ordnet flere ting til bryllupet i juli. Nå er både brudebukett og time til vipper og bryn bestilt, invitasjoner sendt ut og både kjole og sko i boks. Og selv om det er herlig å ha noen vinterdager i fjella mine hjemme, skal det også bli godt å dra tilbake til Trondheim og ta fatt på hverdagen igjen. Nå har jeg fylt tanken med frisk fjelluft, så det kan jeg leve godt på i noen uker.

Fra i dag: Jeg tok med Ruff på en skitur i djupsnøen, og snart skal vi feire pappas bursdag noen dager på forskudd.