Tanker

Flytte hjem?

18. juli 2017

Jeg visste bestandig at jeg en dag skulle vende tilbake hit, til fjellene, folkene, skog og kratt, myr og mose. Når jeg gikk etter asfalterte bygater og kjente hastige mennesker, travle busser, blinkende trafikklys, reklameplakater og slektstreff av duer på hvert et hjørne drive pulsen min opp, var jeg likevel rolig fordi alt var så midlertidig. Dette er ikke livet mitt. Eller jo, men ikke det egentlige. Jeg visste at et sted, på andre siden av et antall svinger, vegkryss og høydemeter, lå hjemmet mitt, og det var et fast sted som ikke lot seg påvirke av hvor jeg bodde. Jeg visste at jeg en gang skulle flytte fra byen, dra tilbake.
Men at det skulle skje allerede nå, var litt uventet.

En dag lå det et brev og ventet på meg på skjenken i gangen da jeg kom hjem fra jobb.
Det var en fredag.
I sekken hadde jeg en matpakke som ikke var spist, noen bøker med lekser som skulle ses over og ei liste med ting jeg skulle gjøre den helga. Jeg lot alt ligge og satte meg ned på kanten av sofaen, leste de svarte bokstavene en gang til, for sikkerhets skyld. Det sto at jeg hadde fått jobb? Men jeg kunne ikke takke ja til den, samboeren min hadde jo jobben sin her i byen? Vi hadde jo bare bodd to år i leiligheten vi hadde kjøpt oss?

Så gikk det noen uker, og plutselig hadde en jobb P hadde ønsket seg og sett fram til å søke på om noen år, blitt ledig og han hadde vært på jobbintervju. Vips så satt vi der med et valg i fanget som egentlig ikke var et ordentlig valg. For sa han nei nå, ville sjansen kanskje aldri komme igjen, og en dag skulle vi jo hjem uansett. Vi var bare ikke forberedt på at den dagen skulle være i dag. Vips så måtte leiligheten selges eller leies ut. Vips så måtte vi pakke alt i esker, finne et nytt sted å bo.

Jeg håper at det vi flytter tilbake til, er dette:
bedre tid, roligere tempo, friskere luft i lungene, mindre planlegging, pakking og stress, mer familie og venner, mer grønnfarge rundt oss, færre kvm asfalt i bytte mot flere enger.

Hvordan det blir, gjenstår å se, og alle tanker rundt hvor vi skal bo og hvordan vi skal innrede har jeg lagt i en skuff som jeg ikke skal trekke fram før etter bryllupet.

Men okei da, noen ganger trekker jeg den forsiktig opp, og på innsiden skimtes bildet av et lite, hvitt hus, en liten benk med et saueskinn på kjøkkenet, en link til ellos home og meg på sykkel nedover mot jobb med blafrende hår som stikker ut fra under hjelmen.

Kanskje blir det ikke helt slik som innholdet i skuffen. Jeg kommer nok til å bli fornøyd uansett, så lenge min verden blir rammet inn av Holtåls-fjell. Men først skal jeg si ja og bli kone.

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar