Bryllup Tekst

Kjolen

17. januar 2017

Så rart. Alle de månedene med intens leting etter den perfekte kjolen. Alle de tankene som har fart gjennom hodet på meg. Skulle jeg ha langt slep eller ikke slep i det hele tatt? Blonder eller ikke? Lange eller korte ermer? Eller kanskje stropper? Hvordan skulle ryggen se ut? Skulle kjolen sitte tett eller løst over rumpe og lår? Chiffon? Silke? Jeg visste ikke hva jeg ville ha, hadde egentlig aldri tenkt over hvordan drømmekjolen så ut, var så usikker. Fulgte en drøss brudebutikker på Instagram, satt på Etsy og snakket med syersker, fant inspirasjon på Pinterest.

Og så, 55 minutter i salongen og jeg var helt sikker. Jeg som aldri er sikker på noen ting.

Vi dro til Stockholm på en torsdag, jeg tok med meg mamma og lillesøster og vi gjorde en langweekend ut av det.  Kvelden vi kom, gikk vi rundt i gatene med kart og GPS, frøs litt, ble slitne i beina, men fant butikken og ble stående å kikke lengtende inn gjennom ruta. Så alle de hvite kreasjonene som hang på rad og rekke, klare til å prøves dagen etter. Jeg hadde en liten frykt i meg for at jeg ikke skulle finne det jeg var ute etter. Spent på om kjolene ville sitte pent på kroppen min og om jeg ville greie å bestemme meg på den lille timen jeg hadde til rådighet. Men mest av alt gledet jeg meg. Gudene vet hvor mange kjoler som har hengt i skapet mitt opp gjennom årene, men ingen av dem ville vært i nærheten av den jeg snart skulle finne.

Vi gikk videre for å spise middag, før vi la oss trøtte i hotellsengene et par timer etter. Neste morgen våknet jeg grytidlig. Ble liggende og følge med klokka på mobilen og se at det sakte lysnet utenfor vinduet. Jeg ville ikke stå opp for å vekke de andre, men var utålmodig på at dagen skulle begynne. Kjente at det prikket i beina, og spiste nesten ingen ting til frokost fordi jeg var så klar for å komme meg avgårde. Hadde ikke tid til å  slurpe i meg juice og pirke i rundstykkene når det sto så viktige ting på agendaen.

Det som er så fint med å ha funnet kjolen, er at andre små og store avgjørelser som har ligget på vent, faller på plass. Da kjolen var i boks, visste jeg straks hvilke sko som ville passe til, hvilke smykker jeg burde ha og om hårsveisen jeg hadde sett meg ut ville fungere. Slike ting som det er så overfladisk å bruke tankekraft på, men samtidig så morsomt å pusle med.

Selv om jeg hadde brukt mange timer på forhånd med å kikke på kjolemodellene på nett og bestemme meg for hvem jeg ville prøve og hvem jeg mest sannsynlig ville velge til slutt, gikk det ikke helt som jeg hadde planlagt. Da jeg hadde prøvd flere fantastiske kreasjoner i hvitt og fornøyd bestemt meg for den ene jeg ville ha, hang det én kjole igjen i prøverommet. Jeg hadde ikke tenkt å ta den på. Den var bare tatt med som «ekstra» fordi noen av detaljene tiltalte meg, men jeg så ikke for meg at jeg ville kle den. Dessuten var den ganske annerledes enn de andre jeg hadde sett meg ut og passet ikke helt med det bildet jeg hadde av drømmekjolen i hodet. Så prøvde jeg den likevel. Gikk litt utålmodig med på det da jenta som jobbet der tok den ned og framholdt at det gikk raskt å smette den på.

Den. var. så. fin.

Resten av Stockholm-helga var jeg så lettet. Vi gikk i butikker, sjekket ut Gamla Stan og var på omvisning inne på det svenske slottet. Tilfeldigvis var det en utstilling der med brudekjolene til Silvia, Lilian, Madeleine, Victoria og Sofia. De var veldig fine å se på, men i mine øyne var det ingen av dem som kunne måle seg med kjolen min. Og det er vel slik det skal være? Det var så godt å kjenne at en har valgt rett. At det vanskeligste krysset på To do-lista er risset inn.

Da jeg satte meg på flyet hjem, var det med følelsen av at jeg hadde med meg en viktig puslespill-brikke i bagasjen, og at de andre bitene nå ville begynne å falle på plass.

Ingen av kjolene som er avbildet er den brudekjolen jeg endte opp med.

Alle bildene er tatt av Ingvill Erlien Borren.

You Might Also Like

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar