Bryllup

Mann og kone

6. august 2017

Foto: Eirin Østgårdsgjelten Sørum

  1. Våknet om morgenen av at mamma og Ingvill banket på vinduet i hytta der jeg sov. Ingvill tok et bilde av meg i dét jeg stakk ansiktet ut.  På mobilen hadde jeg fått melding av P. der det sto at han gledet seg. Det hadde regnet så mye dagene i forvegen, tidligere i uka meldte yr og storm ekstremnedbør til bryllupsdagen, men denne morgenen tittet sola fram fra en blå himmel og det klang i bjeller fra sauene som beitet rundt fjellhotellet.
  2. Spiste frokost oppe på fjellhotellet sammen med Ingvill og mamma, men klarte ikke å få ned så mye. Rart følelse at dagen vi har ventet på så lenge plutselig er her, og jeg prøvde å fange alle inntrykkene og holde dem fast. Noen minutter etter at jeg kom ned i hytta igjen, kjørte bilen med Viviann (venninne + frisør) og Marte (forlover sammen med Ingvill) inn på gårdsplassen, og jeg sto i dørgløtten og tok i mot dem med et stort smil.
  3. Lillebroren min hentet meg og forloverne mine for å kjøre oss fra Aunegrenda til Hessdalen kirke. Vi måtte stoppe noen minutter utenfor samfunnshuset fordi vi var litt tidlig ute, og det at det et steinkast unna satt mange folk i kirka og bare ventet på at vi skulle komme, var både fint og skummelt. Vi var nervøse og lo av alt, mange dårlige vitser ble fortalt.
  4. Pappa og onkel sto og ventet på trappa da vi ankom kirka, og jeg måtte felle noen tårer. Ganske mange. Lillebroren min åpnet døra for meg, pappa kom ned og møtte meg. Det lå en sånn eim av høytid i lufta som det var umulig å ikke trekke inn. Et sted der inne sto Per-Erik og venta på meg.
  5. Da dørene gikk opp, gråt jeg ikke lenger fordi den ene brudesvennen hadde begynt å leke med en stol-tralle som sto i gangen rett før, og klokkene begynte å ringe og jeg ble redd vi ikke skulle rekke å stille oss opp i tide. Men, det rakk vi, og så åpnet dørene seg og jeg så P. langt der framme og han gråt.
  6. Da presten sa at dersom det var noen sarte sjeler til stede, så måtte de se bort, for nå kunne det hende de fikk servert et kyss, ble vi overraska begge to, for det hadde vi ikke tenkt på.
  7. Fotograferinga i et skogholt ved siden av Bjørgbakken var spesielt fin, fordi vi fikk en pustepause begge to, forloverne kom med vann, energibarer og banan, fotografen løp rundt med kvister i hår og strømpebukse og hun fant en spesiell spot like ved siden av stien der lyset brøt seg fram mellom grenene på helt de rette stedene.
  8. Under middagen måtte vi opp på stolene og kysse flere ganger, og en gang trakk P. meg så hardt mot seg at vi mistet balansen og holdt på å falle ned begge to.
  9. Alle de fine talene. Dette punktet blir langt.
    Pappa var først ut, og sa fine ting om tilfeldigheter i livet og skrøt av Per-Erik som svigersønn. Ann Iren nevnte de som ikke var med oss. Per-Erik satte meg ut med komplimenter og fikk alle til å le av historier om hvordan pappa og onkel reagerte på forlovelsen. Det var første gang han holdt en tale og han snakket så uanstrengt og naturlig at jeg ble helt skjelven med tanke på at det snart var min tur. Men talen min gikk fint den også, jeg fortalte historier om morsomme ting Per-Erik har gjort og om alle de tingene som gjør at jeg noen ganger betviler at vi er voksne på ordentlig. Onkel Even holdt takk for maten -talen, og bordet vårt ristet fordi P. og faren hans lo så mye av vitsene hans. I låven viste Per-Eriks forlover Kris den morsomste videoen, som jeg gleder meg til å se om igjen, Marte sa noen ord som rørte meg veldig og fikk meg til å bli stolt av at hun ville være forloveren min, og Hilde Marie fikk alle til å le ved å vise barndomsbilder av henne og P. Spesielt morsomt synes jeg det var at hun sa at Per-Erik liker å si drøye ting til meg og HM for å sjekke ut hvordan vi reagerer, og jeg så bort på noen av vennene mine og så at de lo litt ekstra – fordi de gjør akkurat det samme. Per-Eriks onkel Geir og venn Håkon holdt begge taler som vi satte stor pris på, pluss at venninna hans Kristine hadde laget bildefilm til han som var veldig fin.Ingvill holdt kveldens siste tale, men den ble jeg helt sjokkert over, for ikke bare var hun flink til å snakke, men hun hadde laget en film til oss hvor folk kom med tips og hilsener til oss. Det var en lærer fra videregående, besteforeldrene hans, noen kolleger fra en tidligere sommerjobb jeg hadde osv. – ble helt satt ut og rørt av å tenke på hvor mye tid hun har brukt på det.
    Og så! så ble det sagt at noen skulle opp og synge, og jeg ble nervøs for tenk om det var noe lureri, og det var meg? Men så gikk vennene mine opp – de hadde skrevet en sang til meg! og framførte den sammen. Enda et sjokk, og enda flere tårer – Per-Eriks søskenbarn Endre var snill å sende meg en pakke med kleenex.
  10. Jeg hadde ikke sett blomstene på bordene før jeg kom inn på låven, og de var akkurat slik jeg ville. Lokalet var pyntet med blå duker, messinglysestaker og blanke te-lysholdere sammen med norgesglass med blomsterbukettene i på bordene, bilder av tidligere brudepar i familiene våre sammen med lys og biter av grantre-greiner langs veggene, lapper med dikt plassert tilfeldig her og der, trestubber med lys på, lyslenker og på kortveggen en stor, grønn krans sammen med navnene våre skrevet med sølvfargede ballonger og hvite, enorme ballonger på sidene.
  11. Bryllupskaka var så god. Da vi skulle skjære av en bit og smake samtidig ble jeg overrasket over hvor god den var, jeg hadde en forventning om at bryllupskaker først og fremst skulle se fine ut, at smaken ikke var en så stor prioritet. Dessverre fikk jeg bare smakt én bit, for tida fløy avgårde og tankene mine var helt andre steder, men kanskje bestiller jeg en liten kake med samme smak på bryllupsdagen vår om ett år.
  12. Jeg kastet buketten, sto med ryggen til oppe ved galleriet. Der satt bandet og ventet på å gå på, og var i storhumør. Og Per-Erik kom opp han også. Det første forsøket gikk ikke så bra, da jeg kastet blomstrene rett opp i taket og de holdt på å treffe meg på vei ned, men det var bare gøy, og etterpå fikk jeg det til – Marion fanget den.
  13. Da sola gikk ned, tok vi litt flere bilder på et jorde rett ved låven. Jeg tok på meg den myke genseren mamma hadde strikka, og vi fikk endelig tid til å hviske litt sammen om alt vi hadde opplevd.
  14. Vi hadde gruet oss så til brudevalsen på forhånd, og utenom et par trinn i hytta kvelden før da P kjørte meg opp for å sove der, hadde vi nesten ikke øvd. Men det gikk bra og jeg kjente meg ikke nervøs i det hele tatt da vi sto der.
  15. Nattmaten var kjempegod, en slags gryterett sammen med tyttebærkrem. Jeg sank ned på en stol bakerst i lokalet og så på de som danset, de som var inntullet i pledd og de som satt ved bordene og pratet. Gjengen som hadde stått ute på trappa og røkt sigarer var på vei inn igjen, jeg fikk snakket litt med folk jeg enda ikke hadde rukket å snakke med, P. kom og satte seg ned på stolen ved siden av, og vi var så glade og fornøyde – nå var dagen snart over, alt hadde gått langt over alle forventinger, og det var ingenting vi ville gjort annerledes.
  16. Vi var de siste som gikk, låste døra og ruslet opp på hytta og da vi vred om nøkkelen føltes det som det var et par sekunder siden morgenen da jeg våkna til sol når jeg forventet regn.

You Might Also Like

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar